Endelig A-godkjente

LIte blogging, men mye har hendt :) Det største er vel at vi endelig er blitt A-GODKJENTE i Norske Redningshunder :)

Et lite tilbakeblikk på Ukas Arbeid

Jeg har hørt mye positivt om hoveduka på Voss og terrenget er lignende det vi skal ut og søke i. Ikke minst så var det kortest å kjøre dit ;)

Jeg kom opp til Bømoen søndag og etter middag ble det informasjonsmøte og laginndeling. Lag 3 fikk Sylvelin Andersen og Jan Nedkvitne som instruktører og noen på laget kjente jeg fra før, og noen var helt nye for meg. Etter laginndelingen ble det en forelesning i Sti- og flankesøk, og senere et lagmøte.

Mandag var det på tide å sjekke meldingen hos alle, så da ble det plassert ut en sekk, en figg i tre og en gående figg. Click sleit litt med å lokalisere figgen i treet, men når han endelig fant henne, meldte han fint på alle momenter.  :) etterpå var det teigsøk med to gjenstander og en figg... her må vi finne alt innen 2 timer for å bestå, samt at det står en annen hund utenfor teigen når vi starter søket.

Bildet viser teigen vår og hvordan den ble dekket. I øverste hjørnet var det fersk kumøkk, så jeg valgte å dekke andre deler av teigen først :) Click fant begge gjenstander veldig fort, og figurant innen en time, så da var planen å dekke østlige del av teigen, men fikk da beskjed om å komme tilbake til standplass. Vi bestod teigen og var klare for dag 2 :)

 Teigene legges inn på GPSene

Aud, Joakim, Karin og Janniche

Baste skal vise meldingen sin (eller ihvertfall hundens melding)

Min utsikt når jeg lå som figg i teigen til Baste. 

Tirsdag hadde instruktørene våre gått seg vill, så da fikk vi en liten case :) Vi delte oss i to lag, og jeg meldte meg til å være KO i vår case :) Det er virkelig noe jeg trenger å trene på, og da er det greit å gjøre det i slike settinger. En ekvipasje ble sendt ut for å ta sporoppsøk ved bilen til Sylvelin, og når hun fikk sporutgang ble en ny ekvipasje sendt ut for å sjekke om der fantes flere spor ut fra bilen. Første ekvipasje fulgte sporet litt ut i skogen, før den kom tilbake til veien, krysset veien over til andre siden og litt ut i terrenget før hun fant Sylvelin uti en blåbæreng sammen med den yngste hunden sin :) Etterpå bar det tilbake til den andre gruppen som fortsatt lette etter Jan. Jeg fikk teig et stykke unna og på veien til min teig prøvde jeg ut litt det med å sende Click ut på ene siden, såkalt flankesøk. Click løp og løp, og var egentlig veldig enkel å dirigere. Vel fremme ved teigen vår måtte vi rundt en stor myr og Click fortsatte å løpe. Plutselig kom han inn med melding, så da var det bare å ta på lina og løpe etter. Her hadde han tydeligvis meldt på et spor, for når vi kom frem satte han nesen ned og sporet veldig tydelig. Da byttet jeg over til sporline og -sele og vi fulgte sporet ca 600-700m før vi fikk beskjed om at Jan var kommet til rette. Da var det bare å kaste en ball over hodet til Click og avslutte.

 

Rosa er meg og grønn er Click

Transport til teigen min gikk på sti, så den ble brukt både frem og tilbake, men knappe 100 meter inn i rundturen fant Click sporet og meldte på det. 

 En liten poseringsøkt på veien tilbake til bilene etter endt "aksjon"

Etterpå var det tid for stisøk med ulike momenter. Kryssende spor, lydpåvirkning, luktpåvirkning, "mistede" gjenstander på og ved stien. Lyd og lukt-påvirkning gikk greit, men når vi kom til det kryssende sporet fikk vi en annen hund gående mot oss på stien, så da fikk Click fokus mot han og vi gikk rett over sporet. Med litt guiding fra instruktør fikk vi løsning på denne også. Det vi ikke fant var to mobiltelefoner som var lagt ut, og her tror jeg nok det er både uerfaren hund og fører som er skylda. Jeg ser jeg må ha tydeligere arbeidstegn til Click når vi starter og når vi er ferdig med et moment. På lydpåvirkningen fikk ikke hundene lov å løpe ut, men ble belønnet på stien av oss for markeringen. Her var det tydelig at Click hadde problemet med å slippe figg som laget lyd og søke videre på stien, siden det ble litt sutring og han kikket seg en del tilbake mot skogen.

 Karin og Click venter på stisøket (neida Click byttet ikke fører i løpet av helga) 

Og det er jo klart at man må kjøle seg ned underveis.  

Vel tilbake i leiren ble det middag før vi hadde forelesning om mentale reaksjoner og hva vi kan finne ute under søk. Kjempeinteressant, og lærerikt å gå gjennom, siden jeg knapt nok har sett en død person i hele mitt liv. 

Onsdag kjørte vi til Vikafjellet for å gå langspor.... dagen før gikk vi i kortermer og svettet nesten vekk, mens i dag, dagen da vi skulle opp i høyden og i åpent terreng, regnet det katter og hunder, og blåste dertil :) Vi ble fordelt utover og avgårde bar det. Jeg prøvde så godt jeg kunne å legge sporet tørrest mulig, men det var jammen ikke lett. Småbekker overalt og myr ellers :)

 PÅ vei opp til Vikafjellet... tåka låg heldigvis ikke så høyt oppe, så vi kunne i det minste se ca hvor vi befant oss

 Første pulje med sporleggere sendes ut

 Vi er på sporet, men her var det VANSKELIG for Click. Jeg ser det tydelig på halen hans. Vanligvis er den høy og logrende, men når det er vanskelig og han blir usikker faller den ned. 

Sporlegger er rød og vi er blå. Etter ca 2 km bestemte Click seg plutselig for å dra nedover dalsiden. Etter knappe 50 meter kjente jeg terrenget altfor godt igjen, og innså vi var inne på vårt eget spor og gikk bakspor i tillegg. Jeg stoppet Click og vi gikk tilbake oppover siden, der jeg var sikker på han hadde vært på sporet. Såklart hadde jeg glemte å merke av hvor han fant siste gjenstand, så kunne ikke gå tilbake dit heller. Vi krysset tydeligvis sporet, og jeg tror vi fant et annet, for Click dro på et godt stykke, men så var der plutselig ikke mer å gå på. Vi krysset derfor tilbake (litt kronglete siden der var en lite juv og en stor elv vi måtte forsere, men etterhvert fant han tilbake på sporet. Han viste ikke så veldig tydelig at der var et spor, så klarte ikke helt å stole på han, så vi krysset området 2 ganger til, og hver gang markerte han svakt i samme retning. Siste gang vi passerte var der ingen tvil og etter ca 30 m kom en ny gjenstand. LETTA HUNDEFØRER der ja ;) 

Da var det veldig lett de siste 400-500metrene før han fikk overvær av sluttgjenstanden ca 40meter før og det var bare å følge på :) Vi fant 7 av 10 gjenstander og slutten, så jeg er kjempegodt fornøyd med jobbingen til Clickbassen. 

Her hadde været lettet litt, mens jeg satt og ventet på at siste hundefører kom inn fra sitt spor. 

Tett tåke på veien ned fra fjellet også :) 

Tilbake på Bømoen ble det gjennomgang av melding på gjenstand og deretter sporoppsøk fra gjenstand til figurant. Som vanlig så løp Click laaaangt, og på vei inn igjen til meg fikk han overvær av figuranten. Ble en fin melding av det da, men ikke helt i forhold til planen. Gjenstanden ble flyttet og på nytt forsøk gikk det greit. Det jeg må huske er å ta av han bringkobbelet, så han ikke tråkker inn i dette, samt at det gir han et tydeligere arbeidstegn om at nesen skal ned. 

Kveldens forelesning ble holdt av Siv Namork fra Hovedredningssentralen og av Politiet om samarbeidet med NHR og redningskjeden. 

Torsdag var det planlagt storfint besøk fra SeaKingen og øvelse. Egentlig skulle SeaKingen komme tidligere på dagen, men på grunn av tåke var det usikkert om de ville komme i det hele tatt. Så mens vi ventet ble det litt urbansøk på Bømoen, blant betongelementer og annet skrap som lå på et område.  Click fant en sekk og en person inni et rør som han ikke nådde helt frem til. Slet litt med å få tak i fastbittet når han stod på to bein og kikket ned i røret, men fikk det til etterhvert. 

Etterhvert fikk vi beskjed om at øvelsen skulle starte. Planen var da at det skulle være to personer i KO samtidig, en som skulle RE-godkjenne og en som skulle godkjenne for første gang. Jeg ble satt sammen med Baste og det var vi som skulle til dyst på første case. Siden jeg ikke har vært med på dette så mye før, ble vi enige om at jeg styrer det, mens Baste skulle bistå.  Oppdraget var en eldre mann som ikke fant tilbake til bilen sin. Vi fikk oppgitt kartreferansen til bilen og etter litt knoting fra meg kjørte vi avgårde. Jeg ble "litt" stressa når vi kom frem og der var en del folk, både fra NRH, politiet og lokalpresse. Litt startvansker med organiseringen når vi kom til standplass, men jeg fikk etterhvert sendt ut to stk som skulle ta stisøk på hver sin side av veien mot bilen. Når de var kommet avgårde ble de andre hundeførerne sendt ut for å søke av nærliggende stier. Det ble en del snakking på radio, så når da den ene hundefører fant "den savnede" kom hun ikke gjennom på radioen. Når hun endelig kom gjennom og meldte funnet, og de andre hundeførerne fikk beskjed om å returnere til KO, fikk vi ikke kontakt med den ene. Det ble derfor litt venting før hun kom tilbake og vi kunne returnere til Bømoen for ny case. 

På Bømoen fikk vi endelig beskjed om at Seakingen var på vei, så da var det litt mat mens vi ventet, deretter noen turer inn og ut av helikopteret mens det stod stille, med motoren i gang og deretter med rotorene i gang.

Fineste pelsballen

Etterpå bare det avgårde til ny case. Her var det søk i og rundt et boligområde. Jeg fikk beskjed om å kjøre til andre enden av boligområdet og starte søk langs veiene der. Jeg fikk Click ut av bilen og vi hadde knapt nok gått 50 meter før han brått søkte ned mot elva og vi fant en sekk, sko og sokker liggende lands bredden. Jeg meldte inn dette til KO og mens vi ventet på videre instrukser kikket jeg med litt rundt og der stod en dame ca 15 meter bortenfor oss, på andre siden av noen busker og trær. Jeg gikk bort dit og spurte etter navnet hennes. Når hun snudde seg rundt mot meg og såg Click, begynte hun plutselig å bevege seg ut i elva. Da kjente jeg at pulsen økte BETRAKTELIG (selv om dette bare var en øvelse) og begynte å snakke med henne. "Vær så snill og stopp, jeg skal legge hunden min i dekk så han ikke kommer bort, Vær så snill, ikke gå lenger ut". Hun stoppet og vi snakket litt sammen, før vi ble enige om å gå tilbake til tingene hennes. Tusen takk for godt skuespill, for jeg kjente pulsen var høy noen sekunder der :) Dette var en eldre dame som tidligere hadde vært hundefører i NRH, så hun visste hva det gikk ut på. Jeg fikk meldt inn til KO når vi var tilbake på trygg grunn og fikk deretter beskjed om å returnere. 

Case 3 gjaldt en gutt som hadde gått fra skolen mot hjemmet (tror jeg), men som ikke hadde kommet frem. Han manglet språk, men var veldig interessert i vann. Søksområdet ble derfor langs en elv, ikke langt fra skolen. Her var det Baste som gjorde funn :) 

Kveldens forelesning ble en gjennomgang av øvelsen sammen med de andre lagene. Og etterpå var vi ute og la ut overnattasporene til neste dag. 

Fredag morgen var det først tid for instruktørgavene..... de fikk begge beskjed om å ta sporoppsøk langs veien, hvor de fant et spor som førte til et gavekort. Etterpå var det overnattasporet, som gikk helt greit, men kunne gått bedre.  Vel ferdig med sporene bar det opp til Brandseth, hvor vi skulle gjennomføre 1 km flankesøk. Vi gikk da ut to og to, som søkte på hver sin side av veien. Click løp over veien en gang og meldte på Joakim og hunden hans, men når han ikke fikk gå på  påvisning, men ble sendt ut igjen på sin side, prøvde han seg ikke flere ganger på det. Vi fant både gjenstanden og figuranten, i tillegg fant vi en ekstra sekk som noen sikkert har glemt igjen eller mistet en gang. Etter lunsj ble det sporoppsøk langs vei som var fokuset. Click fant først et spor som vi fulgte 300-350meter, men da kalte jeg opp sporlegger og spurte litt, siden det var blitt avtalt at sporene skulle være knappe 50 meter :) Jeg belønnet Click, for det var tydelig at han var på et spor, muligens noen som hadde vært her dagen før, og gikk tilbake til veien for nytt oppsøk. Denne gangen traff vi blink og belønningen ble funnet rimelig kjapt.  

Kveldens forelesning var da en oppsummering av øvelsen, lag for lag og hvordan det hadde fungert, både bra og dårlig. 

Lørdag kjørte vi til skytebanen hvor vi skulle ha spor på varierende underlag. Ikke akkurat vår glansøvelse og når lillepels allerede var sliten etter uka, så tenkte jeg at vi får gjøre det beste vi kan :) 

Det gikk ikke fort på slutten der, men jammen kom vi i mål og med riktig gjenstand :)

 

Etterpå fikk de som ville, prøve seg i haugen med stein. Her er det Aro som finner meg. Ingenting er så sjarmerende som en slevende bamseschæfer :) 

Da var det endelig på tide med litt feedback... hadde vi bestått eller ei?? Mens en og en fikk tilbakemelding fikk vi andre trent på det vi ville, og jeg valgte da melding på gruppe, først en gang med løsbitt og neste gang med fastbittet. Ren morotrening for Click og vi sa oss fornøyde med det :) 

Da var det inn og få dommen, og instruktørene hadde ikke så mye å si rett og slett... "De hadde ikke noe å ta oss på, så derfor har dere bestått, og er nå godkjent ekvipasje i Norske Redningshunder". 

JIPPI!!!!!!!!! 

Men vi fikk også beskjed om at når vi skal opp til Re-godkjenning vil vi bli dømt hardere og det vil bli krevd mer av oss. 

Jeg følte egentlig hele uka at vi viste hva vi kunne, hva vi må trene mer på og hvordan vi fungerer sammen som en ekvipasje. Vi var hverken strålende eller elendige, men viste oss på det nivået vi holder til vanlig. Og da er det veldig kjekt å se at det holder. Nå er det bare å videreføre dette, trene mye og variert og endelig få lov til å delta på redningsaksjoner. 

Lørdag kveld var det både avslutningsmiddag for Hoveduka, men også middag for NRHs 60 årsjubileum. Følg linken for å se hvordan alt startet

Trude Hell har tatt flere bilder i løpet av uka som du kan finne her

 Og da fikk jeg GUL VEST :) 

Under følger noen bilder som Trude har tatt i løpet av uka :) 

 Det blir mye burtid på hoveduka, men tror ikke de lider noen nød av den grunn :) 

 Nesten hele laget samlet

Iren, Elen, Aud, meg, Baste, Karin og Joakim

 I begynnelsen av uka, mens jeg fortsatt hadde mye energi :) 

Vår eminente instruktører Sylvelin og Jan planlegger 

Endelig A-godkjente 

Litt filmer

I det siste har vi trent på litt ulike momenter. Forrige uke hadde jeg egentlig planer om å trene på spor med ulike kryssinger, men når Tone sier at Emma har løpetid, kunne jeg ikke la den sjansen gå fra meg. Så da ble de med på midtlinja, mens Click ble sendt ut på slag på steder som er litt uvanlige. Så ikke ut til at Click brydde seg om Emma i det hele tatt, ikke engang når hun hoppet opp på han under levering av bittet :)

Denne ukens NRHtrening var vi på Dale og trente søk rundt de fraflyttede bolig- og hybelhusene. Planen var søk rundt bolighusene og deretter sporoppsøk fra gjenstand til figurant. Mens vi søkte etter gjenstanden fikk Click overvær av figg, så gjenstanden fant vi etterpå. På vei ned til hybelhusene, klarte jeg å styre Click på en veldig kjekk måte, med å sende han langs veggen på det ene huset, opp trapper og langs gangene i 2.etasje. Plutselig fikk han overvær av figg,og da var han ikke til å styre lenger :) 

Tone satt først i det andre hjørnet av terrassen, langs veggen, så morsomt å se hvordan Click søker og søker, men ikke helt klarer å lokalisere heeelt hvor hun sitter. 

GonnaBe-helg på Ogna

Fredag satte jeg kursen sørover på Jæren. Målet var Ogna Camping for en treningssamling sammen med de andre i Dio'et som skal opp til godkjenning eller 1.RE-godkjenning. Heldige oss fikk også besøk av en annen fra nabodioet som også var ute i samme ærend :)

Fredag la vi ut spor til neste morgen. Mitt ble på rett over 500m, noe som er mye lenger enn Click har gått overnattaspor før. Siste 100meter av sporet gikk på et sauebeite, og på veien tilbake til campingen fikk jeg besøk av disse :)

Heldigvis gikk ikke sporet mitt på beitet til disse dyra. De var bare nysgjerrige når vi gikk forbi uten hunder, men med hunder var de rett og slett hissige. Heldigvis var det er gjerde mellom oss.

Tiiiidlig lørdag tuslet vi oss en liten morgentur langs stranden. Oppe på bergene viste våren seg fra sin fineste side, og vi måtte ha en liten fotosession blant lupinene.  Hadde jeg visst at det var så nydelig der, hadde jeg tatt med meg speilreflekskameraet, men mobilen fikk duge :) 

 Og det er jo klart vi måtte løpe litt på stranden også

Etter frokost var det tid for å gå overnattasporene. Jeg er kjempefornøyd med alt som Click gjorde på dette sporet. Fint tempo, veldig spornøye, stor sporinteresse og selv om det ble veldig vanskelig for han de siste 30 metrene, hvor vi fikk underlagskifte fra tørt og vissent gress, med innslag av berg og lyng/einer til grønt og frodig gress, så jobbet han veldig bra.  Hadde virkelig trodd at det skulle bli lettere for han da, men det var visstnok omvendt. Han mistet sporet og sirklet litt før han fant det igjen, klarte ikke helt bestemme seg for retning, jobbet videre og når det var tydelig at han bestemte seg, gikk han rett på slutten 5 meter lenger fremme.  Fornøyd hund og superfornøyd eier :)

Grønt er mitt spor fra fredagen, gult er Click :)

 Fornøyd hund som kjøler seg ned etter supert spor

Etter en liten planleggingsøkt, og litt mat var det tid for øvelse :) Casen var to menn 45-54 år som hadde dratt ut for å fiske fredag og ikke kommet tilbake. De var nå meldt savnet og vi skulle søke rundt et vann for å se om vi kunne finne de. Vi fikk trent både på stisøk/patruljegang, bruk av GPS, lese hund under oppstalling, melding på mann i vann og håndtere at der er andre ekvipasjer både bak og foran oss i teigen.

 Click står og venter på at vi skal begynne teigsøket vårt.

 Ice var enig med Click....  Ting Tok Tid

 Den Vestlandske havmannen

 En liten pause, mens vi venter på beskjed om å søke videre

 Click ser på GroElin og Scott som gjorde funn på andre siden

 En liten dukkert etter endt søk

Evaluering av søkene før middagen

Like ved campingen, eller egentlig gjennom campingen, gikk det en tursti som passet perfekt til patruljegang. Søndagen ble derfor brukt til dette. Alle fikk to økter hver, med en tur på turstien og et søk langs sanddynene. Ved turstien hadde det blitt lagt ut en stol noen få meter fra stien, men nede i en grøft, en figurant ca 40 meter fra stien som lå skjult på bergene, en figg som lå knappe 5 meter fra turstien og en bag som lå under en bro vi måtte over. Click slo flott på alle 4 og meldte fint. 

Under søket i sanddynene, fikk vi hjelp av "utenforstående". En mor med sine to sønner, en av de med utfordrende adferd, ønsket å være med og se hva vi holder på med når vi trener. De to guttene gjemte seg nede på stranden når vi skulle finne de, mens moren lå gjemt i sanddynene. Det er uvurderlig at vi også får trene på ukjente figuranter, og mennesker med spesielle behov, siden de kan ha et annet bevegelsesmønster og adferd enn vi som kjenner hundene. 

Figurantutsikt :) 

Etter endte økter gikk en del av lufta ut av ballongen min. Og når skyfri himmel ble avløst av en voldsom regnskur, ble det kjapp pakking inn i bilen og å sette kursen hjemover. 

Torenipen

Innemellom prøver trivselskomiteen på jobb å arrangere noen kjekke ting og idag var en av de dagene... fellestur til Torenipen på Hommersåk :) Hadde jo håpet at det skulle dukke opp noen flere, men strålende sol og deilig sommervarme gjorde vel at mange valgte å holde seg hjemme på terrassen :) Men vi som gikk hadde det ihvertfall knallkoselig, og med både kake og muffins på toppen så ble dette en veldig fin tur.

Spor med masse forstyrrelser

Idag hadde jeg planer om å trene spor, og egentlig kryssende spor i beferdet område, men når jeg så at  sauene var sluppet ut på beite, så tenkte jeg at det var en super forstyrrelse. Jeg ba sporlegger legge sporet så vi kunne ta oppsøk tvers over jordet hvor sauene var. Sporet ble bare liggende i 1,5 time, og Click var FOKUSERT på sauene med en gang vi kom inn på jordet. Jeg koblet på sporlina og kommanderte spor, og dermed var sauene glemt. Nesen ned og høy snusefaktor :) Finner sporet og marsjerer avgårde i riktig retning. Første gjenstand lå rett før gjerdet, plukker fint og leverer. Søker videre, og prøver først videre langs gjerdet, finner ikke spor, snur etter knappe 2 meter og går i ny retning. Heller ikke der noe spor, snur og snuser mot og gjennom gjerdet, spretter over og søker videre. Neste gjenstand lå i en steinur, hvor sporlegger hadde gått fra stein til stein. Etter steinura ble det ned i høyt gress og der gikk han nok litt sekundært, så vi gikk over to gjenstander, men tror nok han var på riktig spor, for når vi kom inn i barnålsbunnen gikk han veldig nøye og rett på den rosa pipegrisen som lå i enden. FLOTT jobba av lille pelsball idag :)

 Mens vi venter på å gå sporet :) 

Tidligere i dag fikk vi prøvd dragen som Noah fikk til bursdagsgave :) Kjempegøy og Noah løp og løp :)

De aller beste gutta mine :) 

Overnattaspor er visstnok fokuset nå.. ja også noen vinkler da

Glemmer så fort å skrive innlegg, men heldigvis har jeg begynt å føre en veldig enkel treningsbok så jeg har en viss oversikt over hva vi har gjort :)

Vi har blant annet trent litt praktisk på Dale, med søk rundt hybelhusene, både sporoppsøk fra bil og løst med melding.

Vi har også hatt mye fokus på sportrening. Click synes fortsatt det er veldig spennende, faktisk mye mer interessant, med de kryssende sporene, fremfor det sporet han skal følge. I tillegg har vi trent en del på spor med mange vinkler og gjenstander etter vinklene. Ukas arbeid ligger jo og jobber i bakhodet, så vi har også begynt å trene mer på overnattaspor. I første omgang spor som jeg legger på kveldsturen og som vi går på morgenturen. Da går Click løst og vi rusler tilfeldigvis i området hvor sporet er lagt ut. Han slår veldig bra på sporene og plukker alle gjenstandene. Disse sporene har bare vært 10-ca 60 m lange, bare for å bygge selvtilliten hans og sporinteressen. Ingen press av meg som går bak og bare moro :) Det er jo litt rart at dette er noe vi fortsatt må ha fokus på nå som vi nærmer oss A-uka, søksprøvene er bestått og vi er på god vei til å bli godkjente, men Click har aldri vært en suveren sporhund, alt har vi jobbet for og jeg føler der har kommet lite gratis. Nå er nok ikke alt dette Clicks feil, jeg blir fort utålmodig i sporet, spesielt når jeg har lagt det selv, og Click er en myk hund, som fort blir trykket.

Igår møtte jeg Tone og Morten i Melsheia for å legge ut overnattaspor. Jeg la et til meg selv og et til Tone, det samme gjorde Tone, mens Morten gikk ut et langt for seg selv. Idag møtte vi litt tidligere enn vanlig for å unngå altfor mange turgåere i området. Jeg tok først sporet jeg hadde lagt ut og Click hadde ingen problemet med dette. Hadde faktisk høyere tempo enn vanlig og var skråsikker i alle vinkler og plukket 3 av 3 gjenstander og slutt. Da ble det en tydelig overgang til "fremmed" spor, som vi gikk rett etter. Click slo bra på sporet, sporlegger hadde satt seg ned og fiklet på GPS'en før hun gikk det ut, og fulgte det til første gjenstand. Plukket og avleverte bra, søkte videre og brøt veldig tydelig mot venstre. Fulgte han litt, men når han søkte inn på en sti, avbrøt jeg og gikk tilbake til start. Sporlegger hadde avtalt at hun ikke skulle gå på sti, så da visste jeg han var på tur. Ny start og fint søk opp til og forbi der vi fant første gjenstand. Videre i sporet og fant neste gjenstand. Ny fin avlevering og videre søk. Her ble Click veldig lav i holdningen, og viste tydelig at dette mestret han ikke helt. Gikk derfor litt tilbake der det var hengt opp en sløyfe og lot han jobbe på. Mens han lette fikk vi en blodfersk kryssing av turgåere, men de brydde han seg ikke noe om. Videre, over noen stier, fortsatt med lav holdning, men han jobbet på og vi fant neste gjenstand. Litt bedre holdning og videre på sporet, før han mest sannsynlig fikk overvær av slutten, siden tempoet plutselig økte og nesen gikk litt opp. Hadde han hatt normal sporadferd, hadde jeg nok holdt han igjen og ventet til nesen gikk ned, men tatt i betraktning holdningen lot jeg han gå, siden jeg så sluttsløyfa knappe 30 meter foran oss.  Til neste gang skal jeg vente litt lenger mellom to så gamle spor, selv om de ikke er så lange. I tillegg skal jeg legge han ned i fertgropa, og la han virkelig trekke inn figurantlukta :)

Etter noen timers hvile i bilen, gikk vi et nytt spor som bare hadde blitt liggende i under to timer, og jammen hadde han det travelt da. Mye virring og unøyaktighet, men på samme tid korrigerte han seg selv om han gikk på feil side av en liten tue eller tre. Knappe 200meter og tennisball i slutten. Super jobbing, og han brydde seg ikke om at jeg snublet etter bak han.