Dette får jeg ofte høre om Frost. Stort sett når vi er på tur og møter fremmede hunder. Om jeg ikke får skape stor nok avstand mellom oss da, plasker Frost ned i dekk og NISTIRRER på den møtende hunden. Jeg står da og stapper munnen hans full av mat helt til de har passert oss og Frost klarer å slippe han med synet. Deretter blir det litt kontakttrening, før vi tusler videre (til neste møte). Hvordan folk kan si at han er flink aner jeg ikke. Kroppen hans er stiv, ørene store og peilet inn på den andre hunden, han nistirrer, er alt annet enn avslappet i kroppspråket og kontakten mellom oss to er fraværende. Han tar i mot godbitene, men det er også det hele.
Heldigvis har det blitt bedre så nå er det stort sett når vi møter hunder på fortauet eller litt brått, så jeg ikke får til mer avstand enn 3-4meter som er problemet, men jammen er det travelt nok :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar