Litt deppa for tiden...

..på grunn av Frosts utagering og da blir det lite blogging. MEN vi gjør andre ting enn å deppe også :-) Siden Arne var på besøk har har vi vært figuranter på problemhundtreningen til Siddis, trent litt mer rundering for moro, trent ID-spor på tursti hvor Frost ikke var i tvil om hvor figuranten hadde tatt av og gått inn i skogen, og generelle triks. Når vi går på tur i skog og mark bruker jeg å si "PÅ" til Frost, og da må han finne nærmeste stein/tre/haug og hoppe opp, før han får belønning:-) Dette har hjulpet veldig mye på hans spenst/villighet til å hoppe, og nå hopper han faktisk opp på steiner frivillig, snur seg mot meg og er såååå stolt av egen innsats ;-)


Hvem hadde trodd at det skulle være så vanskelig å få til en skikkelig stå i lydigheten? Vi har trent og trent og trent og trent, men jeg har ikke klart å få til en bråstopp. Frost har på en måte bare skrudd ned farten før han stopper, men nå har vi funnet en ny strategi :-) HOPP-STÅ!!! Siden Frost aldri har vært en "hopper", brukte jeg target for å fremprovosere et hopp. Tok vekk target etter 3-4 repetisjoner og ventet ut Frost. Han tilbydde litt forskjellig, og når han kom til "Bamse" fikk han et klikk med en gang han løftet frembena. Deretter tok han det veldig fort, og vi har kommet til frivillig "STÅ" under baklengsmarsj. Blir så stolt av lillegutt når han tar ting så fort (for det er ikke alltid:-) ) Nå blir neste steg å sette kommando på det.

Vi har jo en plan om å ta utholdenhetsprøven til våren, så da har vi begynt med syklingen også. har blitt noen turen og den siste turen var på 7km, hvor Frost travet fint ved siden av sykkelen hele veien, og han virket jo ikke sliten etterpå engang :-) Klar forbedring til forrige sykkeltur, der jeg måtte dra han med med i 2km. Ikke pga farten var for stor, men fordi han rett og slett ikke hadde lyst å løpe den dagen. Han er og blir en bedagelig anlagt hund. Kan bli spennende å se hvilken dag han har når vi skal ta sykkelprøven ;-)

I dag var vi en tur til Dale hvor vi bare tuslet rundt i skogen. JEG DIGGER RUNKEEPER:-) Vi gikk verken så langt eller fort, men vi var ute i litt over en time og koste oss storveis :-)

 Noah sitter godt i bæreselen, og nå når han sitter på ryggen, blir det straks bedre for meg også å gå i ulendt terreng.

 En av de mange bålplassene

 De endene skulle Frost gjerne hatt tak i :-)

 Verdens fineste gutt

 På søndag var vi en liten tur til Kubbetjørn sammen med Kristin og Hera med familie

"Kongen på haugen"

 Dempe, dempe, dempe....

 Utsikt over Gandsfjorden en tåkefull dag

Besøk av Arne

Siden Frost har begynt å kjefte besøkende huden full, og viser tydelig at han ikke slapper av hjemme, hadde vi koselig besøk av Arne Aarrestad fra Siddis Hundeskole igår. Frost har møtt Arne et par ganger før, så det ble ikke en totalt fremmed person som kom inn, og dermed fikk han ikke samme reaksjon som han har mot de. Men han viste tydelig at han var litt skeptisk. Jeg hadde satt opp to kamera for å filme reaksjonen, og se på den etter en evt utagering, der pulsen hadde senket seg litt, men dette var heldigvis ikke nødvendig :-) Arne tok seg tid ved døren, lot Frost lukte seg ferdig før vi gikk inn og satte oss i sofaen. Frost fulgte etter Arne, luktet litt mer på han, før han la seg ned på gulvet. Det var litt lettende å se at han hadde gått litt tilbake til velkomstritualet han hadde i Egersund, selv om han ikke er helt lik ennå (men dit skal vi komme). Han slappet fort av, la seg på matten sin eller i stolen og sovnet såpass tungt etterhvert at han drømte :-)
Vi fikk en huskeliste med ting vi skal gjøre med Frost i ulike situasjoner

• Ved passering av fremmede ute, og spesielt menn, skal vi stoppe og belønne at han ser på dem. "Bra/klikk" + godbit når han ser på de. Om han blir veldig fokusert på oss, og går inn i treningsmodus skal vi bare stå der og ikke gjøre noe. Da blir godbitene og treningen en avledning og han jobber ikke med det reelle problemet.
• VI skal ikke belønne når fremmede kommer frem for å hilse. Da skal de stoppes på litt avstand og la Frost tilnærme og undersøke dem. De kan få lov å gi godbit til han etter han har hilst på de, så han ikke går over sin egen komfortgrense for å hente godbiten.
• Besøkende som kommer inn i huset skal stå i ro når Frost hilser og bli stående til Frost er ferdig med undersøkelsen. Denne hilsingen kan skje både ute og inne. De besøkende går inn før Frost, så han har oversikten over hvor og hvordan de beveger seg.
• Når det ringer på skal vi belønne Frost noen ganger før vi åpner døren. Vi kan belønne han for kontakt etter han har hilst, mens besøket tar av seg sko og jakker. Men må her også være obs på at han ikke går inn i treningsmodus, og mister oversikten på hvor besøket er og hva de gjør.
• I alle situasjoner må vi tenke over vår egen plassering ifht det som er skummelt for Frost.

Slik jeg forstod det på Arne er dette noe som er overkommelig, om vi er flinke å trene på det, og da skal vi jammen vise at dette går bra :-) Rart at det skal så "lite" til for å lette 50kg av skuldrene mine, men jeg er av den oppfatning at med en gang jeg ser tendenser til noe uønsket, ja da jobber vi med det. Og ihvertfall når det er noe så alvorlig som dette.

Triks, lydighet, spor og utagering

Her går dagene så fort så jeg glemmer helt å blogge :-)
Siden sist har vi trent litt lydighet, vært figurant på problemhundtrening, trent litt triks, fortsatt på gjenstandsmarkeringen og trent ID-spor :-) ID-sportreningen i helga var KJEMPEGØY og Frost var skikkelig giret. Første økt hadde vi sosialiseringsring der alle fikk utdelt hver sin leke. Frost har vært veldig ustabil i det siste, både i forhold til nye mennesker og laber på lekingen, men idag gikk han rett i og var skikkelig gira på leken. Skulle ønske jeg hadde sosialiseringsringen på film, både pga Frost sin intensitet, men også pga måten ALLE figurantene lokket til seg Frost når den aktive figgen ble passiv. Se for dere 7-8 stk som står i en stor sirkel, med synkron knesvikt og høye rop :-) MORO!!!!

Hadde bestemt meg for korte spor denne gangen, for å få opp intensiteten og erfaringen av mange figurantfunn.  Første del av sporet gikk i mold/jord, og jeg hadde litt problemer med å se akkurat hvor figuranten hadde gått, men Frost hadde ikke det. Han kjørte nesen ned og jobbet kjempebra. Det samme gjorde han på det andre sporet, der han fikk se figuranten gå ut. Her fikk jeg bare beskjed om hvor figuranten stoppet, men ville ikke vite hvor hun hadde gått. Jeg må lære meg å lese Frost når han er på og av sporet, ikke bare følge merkebåndene. Etterhvert skal jeg ta med gjenstandsmarkeringen ut i sporet, hvor jeg vil han skal dekkmarkere evt ting som figuranten har mistet på veien.

Ellers så er ikke Frost trygg i eget hjem:-(  Helt siden vi flyttet inn har det gått arbeidere inn og ut av huset, og dette har ikke vært greit for Frost. Han har desverre begynt å utagere mot menn igjen, spesielt om de kommer inn i huset eller vi møter de i mørket. Han har skremt livet av både rørleggeren og kjøkkenmontøren med sin dype bjeffing, så nå trener vi HVER gang der kommer folk på besøk. Dette er vel det eneste negative med kastreringen jeg kan komme på , siden jeg tror at siden testosteronproduksjonen er "nedlagt" blir alt det han skulle sjekke før, bare skummelt nå :-(
Menn har jo alltid vært "livsfarlige", men det har eskalert etter at vi flyttet og som sagt har hatt mange fremmede arbeidere inne. Stakkars Frostegutten som ikke har hatt det så greit, men jeg ser et lyspunkt heldigvis. De siste besøkene har han ikke bjeffet på, men det har også vært mens vi har trent kindereggmetoden til Arne Aarrestad. Da har han vært i bånd inne, så han ikke har hatt anledning til å løpe bort til besøket.  Det har han heller ikke prøvd på da, siden kastreringen også har gjort han veldig sulten, hele tiden. Vi får besøk av Arne neste uke, så håper han har noen kloke ord å komme med.

Rart at jeg ikke har skrevet om dette før... eller er det egentlig det? Føler at med en gang folk snakker om utagering og utfall, ja da skal hunden avlives fordi den er farlig. Og jeg skjønner at folk blir redd, sint og skremt når en såpass stor hund kommer bjeffende mot de, men det de ikke vet er at den store hunden er reddere dem enn de er den. Og de aller fleste hundeeiere tar sine forhåndsregler med slike hunder, men det fordrer at andre mennesker følger de beskjeder som blir gitt. Sier jeg at "Nei, du får ikke hilse på hunden min" eller "nei, han skal ikke hilse på andre hunder i bånd" så skal han ikke det. Da kommer du ikke nærmere, men hendene strukket ut mot Frost sitt hode. Eller stirrer på han og snakker til han når han rygger bakover, bjeffer eller knurrer!!!!!


Bare litt oppgulp fra en del av frustrasjonene med å ha hund :-) Men selv med de utfordringer som Frost har elsker jeg den hunden så sinnsykt høyt. Han har lært meg MYYYYE om hundehold og hundetrening, feil jeg har gjort, ting jeg har gjort HELT RIKTIG, medmenneskelighet (jepp FROST har lært meg det) og det å senke skuldrene litt og bare nyte dagen. Tenk at gutten bare er 2,5 årog har rukket alt det, og tenk så mye mer han kan lære meg i årene fremover :-)