14.-16.juli evakuerte vi storbyen og tok fergen over fjorden. Lånte en hytte ved Mosli (på veien opp mot Preikestolen) og hadde det storveis. En øde hytte der nærmeste nabo var 5 minutter unna. Høres ikke så langt ut, men når vi var på hytten følte vi at vi var helt alene og det var en FANTASTISK følelse. Bursdagen min ble også feiret der, ble hele 27 somre gammel.
Her venter vi på Taufergen. Frost tok det med overraskende ro, tuslet rundt på fergedekket og sjekket ut alt. Ville aller helst under lastebilene for å sjekke om der var noe spennende, men dit ville ikke jeg krype......Kjente jeg ble litt hønemor der ja:-)
Geir peiler inn GPS'en.... I bakgrunn ser dere den svært fasjonable utedoen
Og her sitter vi... Tok ca 15 minutter å gå til hytten fra parkeringsplassen, og det tok på for Frost. Etter litt utforsking rundt hytten la han seg pal ned på terrassen og sov tungt.
Ikke helt uventet så var der en hel del røtter, grener og trær rundt hytte (er ofte det når man er ute i SKOGEN).
Prøvde å ha Frost løs en peiode mens vi var utenfor hytten. Det gikk bra i to minutter, helt til han begynte å kjede seg og tuslet avgårde. Vi hadde bestemt oss for å ha litt is i magen og se om han bare forsvant eller kom tilbake etter en stund. Han kom ikke tilbake, og etter litt leting fant vi han midt ute på steinene i elva vi hadde krysset på veien til hytta. Ikke spesielt bekymret for hvor vi var så det ut til, men når han så oss ble han henrykt og vi kappløp (fikk han til å se meg og sprang deretter fra han) tilbake til hytten.
På turen fant vi ut at så lenge vi holder oss i bevegelse følger han med. Blir vi værende for lenge på en plass, tusler han avgårde på egen hånd.
Litt imponert over de mange sovestillingene til Frost. Ser ut til at han helst vil legge seg i et hjørne og sove, eller å ligge på rygg (blitt veldig flink på å finne balansepunktet).
Vedkubber finner vi overalt.....inne som ute:-)
Frost har forresten fått parabolen skikkelig opp nå og begge ørene står fine og flotte.
Ikke helt uventet så var der en hel del røtter, grener og trær rundt hytte (er ofte det når man er ute i SKOGEN).
Prøvde å ha Frost løs en peiode mens vi var utenfor hytten. Det gikk bra i to minutter, helt til han begynte å kjede seg og tuslet avgårde. Vi hadde bestemt oss for å ha litt is i magen og se om han bare forsvant eller kom tilbake etter en stund. Han kom ikke tilbake, og etter litt leting fant vi han midt ute på steinene i elva vi hadde krysset på veien til hytta. Ikke spesielt bekymret for hvor vi var så det ut til, men når han så oss ble han henrykt og vi kappløp (fikk han til å se meg og sprang deretter fra han) tilbake til hytten.
På turen fant vi ut at så lenge vi holder oss i bevegelse følger han med. Blir vi værende for lenge på en plass, tusler han avgårde på egen hånd.
Litt imponert over de mange sovestillingene til Frost. Ser ut til at han helst vil legge seg i et hjørne og sove, eller å ligge på rygg (blitt veldig flink på å finne balansepunktet).
Vedkubber finner vi overalt.....inne som ute:-)
Frost har forresten fått parabolen skikkelig opp nå og begge ørene står fine og flotte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar