Overvær og spor på Ølberg

Idag møtte jeg Helle for å trene litt i Ølbergskogen. Vårt fokus var denne dagen spor, så jeg la ut et på ca 60 meter og to på ca 10 meter. Dette ble liggende ca 1 time, og i mellomtiden la jeg meg ut som figurant for Lucy. Hun fikk to korte spor, men litt på asfalt (noe hun ikke har prøvd før) og på det siste sporet satt jeg inne i en liten bygning/uthus. HUn jobbet kjempebra, men fikk litt problemer på det andre sporet, siden det nettopp hadde gått en dame forbi da, og Lucy valgte da å gå bakspor på henne. Helle satte henne på sporet igjen og da var det strake veien :-)

Deretter var det Clicks tur. Vi begynte med det lengste sporet, og der var det mye tull og tøys gitt. Vi kom oss fremover på et vis, men 2 meter fra slutten ville han absolutt ut til venstre. Når han ikke fikk gå dit, ble det litt sutring, stille seg opp mot meg og bare kikke rundt seg. Jeg prøvde å ha is i magen og la han tenke seg litt om, så når han senket nesen sin i riktig retning, gå jeg litt ut, og han gikk rett på slutten. Ser at vi har en jobb å gjøre her ja :-)

 På sporet, sakte men sikkert

 Like før han finner sporslutt

 Og da blir det lek med mor :-)

 Pirajatenner

 Denne skjønningen la i skogen, og brydde seg lite om at vi gikk forbi på noen meters avstand

Siden Helle måtte gå snart, tok vi et lite overvær for Click også. Ølbergskogen har noen bygg som står åpne og de er kjempegode å trene på for hundene. Første runde gikk Helle inn i det ene huset og satte seg like innenfor døren, men pga veldig lite vind i dag (hvem hadde trodd jeg skulle klage på for lite vind på Jæren??) måtte vi gå relativt nært huset, ca 20 meter. Men når han først kjente overværet av henne, så var det ikke tvil om hva han skulle :-)

 Helle står klar like innenfor åpningen

 Jippi

Vi tok en runde til med overvær, men nå gikk Helle ut i terrenget og la seg. Her også jobbet gutten veldig godt, men han har nok litt for stor fokus på hvor jeg er. Det er jo det som kan være "bivirkningen" av klikkertrening... en hund som har myyyyyye fokus på eier, siden det er der alt det kule befinner seg. I de fleste situasjoner er jo dette kjempebra, men av og til, slik som i NRH, er det en fordel med en selvstendig hund.

 Kos og lek med figuranten

  

Etterpå var det dags for Pippis spor, og det ble ca 650 meter, gjennom noen av bunkersene og innom noen åpne garasjer, men den tuppa vippes ikke lett av pinnen. Hun gikk rett på meg, og var overlykkelig over å få noen tørre godbiter :-) Flinke Pippi :-)

Jeg var litt i tvil om jeg skulle gå de siste sporene til Click, men vi gjorde et forsøk. Også her rotet han litt, men jeg får nesten følelsen av at godbitene er en forstyrrelse for Click, fremfor en belønning og ny giv for å gå videre i sporet. Så det ble med det ene sporet. Neste gang vi skal trene spor, skal jeg legge flere kortkorte spor, uten godbiter og med leke i enden.

I tillegg så var han jo rimelig sliten etter et spor og to overvær (glemmer av og til at gutten ikke er så gammel), så skal vel ikke forvente så mye, men er ihvertfall ting å notere seg bak øret.