Jeg husker nok ikke en brøkdel av det som har skjedd, men vi har hvertfall hatt sommerferie og en høst har gått forbi. Sommerferien ble tilbrakt på Sunnmøre, med mange gode fjellturer, besøk hos slekt og venner og ikke minst qualitytime med familien :) Vi var kjempeheldige med været mens vi var der, og gikk stort sett i shorts hele tiden, noe som er HELT UTROLIG for å være Sunnmøre.
Finner dere meg og Geir her, er dere gode ;)
I høst har vi gjort det vanlige med jobb, skolestart for minstemann og hundetrening :)
Nå i jula har vi hatt besøk av opphavet på begge sider, og en oldemor, så da var jammen familiekvoten fylt opp denne ferie også ;)
Nå har vi vært godkjent redningsekvipasje i 1,5 år og vi skal opp til ny godkjenning i løpet av 2018. Dette er veldig spennende og vi trener målrettet mot dette nå. Første steg er søksprøvene som jeg gjerne vil bestå i forkant av hovedkurset. Det er ihvertfall planen, men vi får se hvordan det går :)
I november 2017 ble Click 6 år. I høst har han vært litt redusert på en måte, men med en tanntrekking og litt mer fokus på kondisen hans, ser det ut til at vi er på rett vei. Han er blitt litt "frekkere" hjemme også, med å snike seg opp i sofaen, og invitere mye mer til lek og ønske mer kontakt og trening inne også, og det liker jeg veldig godt :)
For noen dager siden fikk jeg spørsmålet om hvordan en såpass stor hund fungerer i redningsarbeid, og vi fungerer godt som en ekvipasje synes jeg selv. Han har nok ikke vært den letteste hunden å få frem til godkjenning, men jammen har jeg lært mye. På samme måte som med Frost, så er der noen ting som vi har jobbet MYYYE med, men da er det ekstra deilig når det fungerer. Vi har gjerne brukt litt lenger tid på å komme frem, men jeg stoler på at når det gjelder, så vet Click hva han skal gjøre.
Siden Click er blitt 6 år nå, og spesielt når han begynte å hangle litt i høst, så kom tankene om hva som blir neste hund og når den eventuelt skal komme i hus. Blir det en ny Hvit Gjeterhund eller skal jeg prøve meg på en annen rase? Både Frost og Click har vært hannhunder, men skal jeg prøve meg på en tispe denne gangen? Jeg vet om hvertfall ett kull med en spennende HG-kombinasjon som planlegges til sent 2019, og det hadde kanskje vært en mulighet? Jeg vet at jeg vil ha en hund som er mindre enn det Click er nå, og helst en del mer motor, men pr dags dato passer egentlig aktivitetsnivået til Click veldig godt familielivet. Han tåler at det avogtil er dager det er minimalt med aktivisering, bare noen rusleturer for å gå på do. Hvordan vil det bli med en hund som krever litt mer?
Mange tanker som svirrer rundt og jeg har vært innom mange ulike raser, HG, schæfer og retriever av ulike typer, men havner alltid tilbake på HG :) De har stjålet hjertet mitt, og Click er en fantastisk representant :)
Søndag 9.april var jeg så heldig å få være med NRH i Møre og Romsdal på samøvelse med Røde Kors og Redningsskøyta :)
Utkallingen kom rett over kl 10 og jeg var jo rimelig heldig med oppmøtested, siden det var på Kiwi på Kverve, ca 7-8 minutter å kjøre. Jeg fikk beskjed om å holde litt igjen, siden en del av fokuset for øvelsen skulle være "første hundefører på stedet" og hvordan man løste oppgaven utfra det. Casen var et 6 personer fra en institusjon hadde hatt påskeavslutning på Kverveaksla, og de var nå forsvunnet. Etterhvert som de lokale hundeførerne ble sendt ut i området de sist var observert og tilkomstveien, gav jeg beskjed om grusveien som går på vestsiden av øya. Dette var litt utenfor det mest aktuelle området, men om man går litt feil på vei ned fra fjellet og havner på grusveien, kan det være fort gjort å følge den. Med god vind fra sørvest trasket vi langs stien, jeg sendte ut Click på de steder jeg tenkte var aktuelle og med en god vind i ryggen/delvis fra siden etterhvert følte jeg at vi dekket området godt. Jeg hadde fått i oppdrag å søke av grusveien, så når den gikk over til å bli mer en tursti, var jeg litt usikker på om jeg skulle gå videre eller ta kontakt med KO, men avgjorde at jeg søker ut til fyret. Og bra var det, for rett etter den avgjørelsen, sendte jeg Click ut på høyre side, o g han slo veldig tydelig på ett eller annet, knappe 10 meter ut fra stien. Han søkte veldig tydelig i et lite område og kom plutselig inn med en caps. Denne var ikke våt og det var tydelig den ikke hadde lagt i terrenget så lenge. Siden jeg vet at Click ikke er den stødigste på spor når vi går på sti, lot jeg han søke fritt videre, sendte han litt ut og plutselig slo han på et spor ute på venstre side. Dette fulgte han nesten helt frem til fyret, krysset stien, søkte videre over et berg hvor jeg mistet han av syne. Jeg følte jeg kunne lese på han at han var på sporet av noe spesielt, så jeg lot han jobbe uten å rope på han. Plutselig kom han over berget igjen, og men stø kurs mot meg. Etterhvert som han nærmet seg, så jeg at han hadde bittet i munnen. JIPPI!!!! På med påvisningslina og avgårde bar det.
Over berget og der gikk det jammen en mann. Jeg belønnet Click når han var ca 10 meter fra mannen, og han la seg til å tygge på ballen :) Måtte få igjen litt pusten, men fikk etterhvert presentert meg og spurt etter navnet. "Glenn" fikk jeg som svar, før han begynte å gå bort fra meg. I utgangspunktet var ikke Glenn interessert i å bli med tilbake til bilen i det hele tatt, og det ble mye småprating for å få tankene over på noe annet (tusen takk for godt skuespill)
Etter knappe kilometeren begynte vi å snakke normalt sammen, og etter nye 2-300meter markerte plutselig Click ut mot høyre side. Der så jeg en familie som drev og klatret på noen av bunkersene. Da tok jeg et valg med å sende Click ut dit (greit med melding på folk som ikke lukter hund eller oppfører seg som figuranter, og som heller ikke forventer at det kommer en løs hund til de), selv om jeg tenkte at kanskje Glenn ville stikke av. Dette hadde jeg ALDRI gjort om det var en reel aksjon, men benyttet anledningen nå.
Jeg meldte inn til KO og fikk bekreftet at de ikke var med på øvelsen. Denne familien ble funnet MAAAAAANGE ganger i løpet av øvelsen ;)
Vel tilbake på grusveien, hadde Glenn forsvunnet og jeg sendte Click ut på venstre side. Han trakk veldig tydelig frem, inn på veien igjen og stormet fremover. Plutselig kom han inn igjen med melding og akkurat når jeg skulle til å løpe ut på påvisning, kom et RødeKorslag gående mot meg på grusveien. Jeg ropte til de at jeg trengte hjelp før jeg fulgte etter CLick ut. Der var jammen Glenn igjen og denne gangen var han ikke så veldig velvillig til å bli med. Det ble litt kroppsblokkering og veiledning for å få han tilbake til bilen og etterhvert som vi nærmet oss, ble han mindre og mindre behjelpelig, så tilslutt måtte jeg "kaste lasso" på han, for å unngå at han stakk av igjen. Vel fremme med bilene fikk jeg hjelp til å distrahere Glenn, og fikk gitt litt direksjoner for hvor jeg hadde søkt for nye ekvipasjer som skulle ut. For å sikre at han ikke stakk av når jeg satte meg i bilen fikk jeg en annen hundefører til å stå utenfor døren når jeg satte meg inn. Det burde jeg hatt når jeg kom frem til KO også, for der spratt han ut av bilen og løp av gårde. Å sette i gang med en sprint opp i et byggefelt, med fjellsko på, anbefales ikke, og jeg innså relativt kjapt at jeg ikke hadde sjanse å ta han igjen. Om det var ropet mitt som stoppet han, eller om han syntes det var like slitsomt å løpe i fjellsko som meg, aner jeg ikke, men han stoppet ihvertfall. Da ble det til at jeg tok et godt tak i armen hans og geleidet han tilbake. Rett før vi kom inn til KO bestemte Glenn seg for slå seg vrang igjen, men da var der heldigvis en annen hundefører som kunne hjelpe meg. Vel inne, begynte han igjen, men god hjelp fra andre gjorde at vi kalrte å sette han ned på en benk. Når jeg hadde fått to til å sitte på hver side av han, løp jeg ut i bilen for å hente GPSen min (den ble glemt når jeg plutselig fikk en spurt ut av bilen). Rett innenfor inngangsdøra finner jeg Glenn liggende på gulvet og to stk som tviholder på han. DA fikk han endelig beskjed om at han kunne slutte å spille :)
Etter de seansen, fikk jeg ny teig på andre siden av fjellet. På veien inn til teigen møtte jeg på to andre som også hadde teiger lenger inne. Pga både vind og at vi var tre hunder og tre hundeførere, valgte jeg å følge stien innover teigen og søke på sidene tilbake. Når vi var kommet nesten frem til teiggrensene, ble vi enige om å bruke ressursene litt mer hensiktsmessig. Derfor stoppet jeg og begynte å søke tilbake, mens de to andre fordelte seg på hver sin side og søkte i motsatt retning. Teigen var veldig bratt, så det gikk ikke så fort, og helt i nordøstre ende av teigen, lå et naust rett under en knaus, som vi brukte litt tid på å søke av, men Click markerte ikke noe der.
Når jeg meldte inn at jeg ikke hadde gjort funn i min teig, fikk jeg beskjed om å søke av den bebygde østre delen av Hovlia. Vi tuslet og tuslet, denne gangen i bånd, og plutselig markerte Click veldig tydelig når vi var på en byggeplass. Jeg slapp han løs og han stormet rundt en brakke, og videre opp en liten bakke. Plutselig bråstopper han og kikker ned på veien, hvor det kjører en bil. Denne stod nettopp parkert på den andre siden av veien, så jeg mistenker at bilføreren nettopp hadde satt seg i bilen. Vi søkte litt videre og når jeg hadde dekket min teig så godt som jeg kunne, tok jeg kontakt med KO igjen og returnerte. Jeg måtte da gi meg for dagen. Da var klokken nærmere 16 og vi hadde noen km i bena :)
Etter som jeg har forstått det ble funnet 3 personer på Kverve/Hovland, to dukker i vannet rundt Hovland, og to personer på Store Kalvøy.
Hvis du trykker på bildet, ser du Click komme over berget, rett til venstre for stolpene :)
Han kommer, han kommer :)
Ble litt lang melding, men han kom :)
Veldig kjekt å være med på øvelse, spesielt når norges to eneste godkjente Hvite Gjeterhunder søker sammen :)
Tusen takk til NRH Møre og Romsdal for en veldig kjekk øvelse og at jeg fikk lov å være med :)
