onsdag 7. desember 2011

Over regnbuebroa

Igår begynte Frost på turen over regnbuebroa. Graden av utagering og frykt for menn og barn ble for stor, så da fikk han slippe :-(

Vi har hatt en fint siste døgn sammen med han, med flere turer der han har fått løpe løs og til slutt en tur i Sørmarka før vi dro til dyrlegen i går. Han fikk oppleve vinteres første snø, noe han alltid har elsket og vi har bare kost oss de siste dagene.

Noen bilder fra mandagens tur






Legg spesielt godt merke til vår KANONGODE innkalling :-)

Frost og Noah


Jeg satt på gulvet, med Frost mellom bena mine når han fikk sprøytene og han sovnet fint og stille inn mens jeg holdt på brystkassen hans. Jeg kunne til slutt kjenne at hjertet ikke slo mer og at han hadde dratt til et bedre sted.


Elskede Frost, du kommer aldri til å bli glemt og du har etterlatt et stoooort hull i hjertene og i livet vårt.







Verdens beste venn
Høyt elsket og dypt savnet

8 kommentarer:

  1. Kjempefint skrevet, Frost har det nok bedre der han er nå. Kondolerer! *trøsteklem*

    SvarSlett
  2. utrolig fint skrevet. Merkelig kor de kryper under huden på en, disse dyrene... Trøsteklem til deg..

    SvarSlett
  3. Så uendelog trist Cecilie. Dyrene betyr så mye for oss. Kan ikke ha vært en lett besluttning å ta. Klem herfra

    Tone & Nemi

    SvarSlett
  4. Huff :( Kondolerer. Et vanskelig valg er tatt, tenker på dere!

    SvarSlett
  5. Vet hvor tøft du har hatt det i det siste Cecilie. Opp og nedturer. Slik er det å ha hund. Et stort ansvar. Ikke bare for hunden, men like mye for omgivelsene. Og det å ta slike avgjørelser er en del av det hele.


    Du har vår dypeste medfølelse. STOR KLEM <3

    SvarSlett
  6. Nydelig avslutning på den flotte bloggen om gogutten Frost.

    Klem

    Randi og Cody

    SvarSlett
  7. Flott blogginnlegg- kjente det bygge seg opp en aldeles så liten klump i halsen... Hold fast i de gode minnene!
    Klem fra alle oss!

    SvarSlett
  8. Kjære Cecilie!

    Nå sitter jeg her fullstendig oppløst i tårer...Utrolig tøff avgjørelse du og Geir har måttet ta. For et fantastisk blogg innlegg.Føler med deg og vet hvor knall tøft det er å sitte å høre hjerteslagene som til slutt er borte, hos din gode venn og tur/treningskamerat. Lykke til i ukene dere har foran dere. Skal ha dere i tankene! Stor klem

    SvarSlett