søndag 2. april 2017

Å spore eller ei :)

Mange tanker i hodet, så hvordan få det skikkelig ned på papiret?? 

Både fredag og lørdag trente vi spor. Fredag møtte jeg TomChristian på Dale. Da la jeg ut et spor som krysset asfalt flere steder. Dette MÅ vi trene mer på, siden Click sleit veldig med skifte av underlag. Da virket det som om han søkte rundt, men både jeg og TC så at han kikket veldig på meg og egentlig bare gikk med nesen ned uten å søke aktivt. I løpet av sporet hadde vi 6 underlagsskifter (fra gress til asfalt) og på de 4 første var det samme type adferd (late som om han søkte, men kikket mye på meg i sidesynet, kom etterhvert inn til meg og søkte trøst eller støtte inntil beina mine. Da måtte jeg vise ned mot bakken der jeg VISSTE jeg hadde tråkket ned og da søkte han fint videre), men på kryssing 5 var det litt lettere for han, og på kryssing nr 6 løste han det helt selv. Han prøver hele veien å lete etter sporet videre på gresset, for å unngå kryssing av asfalten, men dette ble mindre av på den siste kryssingen. Sporet ble ca 950m og knappe timen gammelt, og Click var totalt UTKJØRT etterpå... På neste siste gjenstand la ha seg ned etter å ha plukket opp gjenstanden, fremfor å komme til meg med den, og han var skikkelig løs i bittet på den siste og slutten. 

Jeg har prøvd å tegne inn ca hvor sporet gikk


Etter sporet var ferdig så ble det en liten tur ned til stranda for en god avkjøling, siden dette var årets første dag med 15grader. Det var tydelig når vi gikk nedover til stranda og mens vi var dere nede, at han var sliten. Ikke akkurat så mye sprut i beina nei :) 






To kjekke gutter
Yukon og Click

Lørdag gikk TomChristian ut et spor for meg på Alsvik, som ble liggende i 4 timer. Click begynte veldig bra, slo fint på sporoppsøket og hadde bra drag i lina. Jeg hadde fått beskjed at TC at jeg kom til å bli varm og han anbefalte hansker, og det stemte veldig godt. Det ene stedet følte jeg det gikk nesten rett opp og på toppen der mistet Click sporet for andre gang. Da drog han meg med på en skikkelig rundtur rundt fjellet og når vi hadde gått litt for lenge på en sti, ser jeg på han at han bare dro, fremfor å faktisk spore. Da brøt jeg sporet og gikk tilbake til start. Denne gangen fulgte jeg med på GPSen og prøvde å lese adferden når han gikk av. Ikke så veldig mye å hente den, men vi klarte å komme oss igjennom sporet på en eller annen måte. PÅ dette sporet viste Click samme form som dagen før, tydelig sliten og ikke så veldig gira egentlig, så da valgte jeg å hjelpe han de ganger han mistet sporet. Vi fant 4 gjenstander og slutten, men jeg er ikke så veldig imponert over Clicks spor for tiden :( Nå må jeg i tenkeboksen igjen, skal jeg la sporet ligge en stund, bare trene spormomenter, trene mye spor, lange/korte, unge/gamle?? Den som hadde visst :) 

Lørdagens spor. Lilla er TC som gikk ut, gult er feilsporet (logisk nok) og grønt er det vi fikk karret oss til :) 


1 kommentar:

  1. Hadde tenkt å svare deg tidligere, men gikk litt i glemmeboka...
    Jeg vet ikke hva du bør trene på akkuratt. Han har jo tidligere også vist noe variabel sporadferd, og du har fått ulike råd, bl.a. ift belønning husker jeg.
    Men tror ikke jeg har hørt deg si at han har vært så utkjørt tidligere? Kan det være noe fysisk/psykisk? Er han 100% frisk etter kastraksjonen? nesemidd? Bivirkninger etter kastrering? Mye som skjer ellers? Hviler mindre? Mer stressa ellers? Tyroksinninå?
    Jeg vet ikke, bare noen tanker...

    Og så er det jo sånn da, at alle hunder er ikke like gode sporhunder som andre... Alle hunder har ulike kvaliteter. Click er jo en som liker å løpe, både lengre og langt... Ofte ser jeg at noen hunder som liker å løpe fort (gode runderingshunder), sliter mer med spora, der man må finsøke, være nøye, rolig, konsentrert osv.

    I tillegg tror jeg kanskje du har hjulpet ham litt mye når han står fast, kanskje under innlæringen eller i en fase der han burde blitt mer selvstendig i sporet. Hjelp fra deg har tydeligvis virket, siden han "ber om hjelp" når han står fast.
    Jeg tror ikke det er så dumt at hundene faktisk ikke kommer seg igjennom sporet, heller det enn å måtte hjelpe dem for mye. Da kan nok enkelte bli veldig uselvstendige. Hundens personlighet spiller jo også inn.

    Kanskje legge opp til oppgaver som er litt vanskelige og ikke hjelpe ham, stå helt stille, ikke snu deg i rett retning engang. La ham løse det selv eller avbryt. Øk vanskelighetsgraden etterhvert som han mestrer.
    Type vanskeligheter kan feks være:
    vinkel, spissvinkel, gå litt i bekk/på steiner, slik at han mister sporet for så å finne det igjen, gå fram og tilbake i eget spor så ut til en side (ikke vindsiden), gå i ring, lag "seter m fert" i sporet og så spor derfra ut igjen mm. Gi ham løs line til å ytrede, ikke gå etter ham, kall inn eller stopp ham når du tror han har funnet sporet igjen. Si igjen "søk spor" og se om han går i den retningen du ropte ham inn fra. Du kan ordne slike feller selv og så legge en gjenstand som han kan finne etter at han har funnet sporet igjen/eller etter at han er blitt ropt inn/stoppet, for så å gå igjen - vips en gjenstand!
    Klarer han dette vil det øke hans selvtillit ift spor. Han må erfare selv, uten hjelp at han kan finne det igjen.
    Asfaltspor krever mye men mange hunder "skinnsporer" dvs bare drar seg framover med nesen ned, som du beskriver, uten å egentlig spore, så også tendenser til dette hos Emma. Jeg ville ikke trent så mye asfaltspor, han lager seg bare uvaner av det... Senere kanskje? Sjelden, veldig sjelden vil vi få bruk for det på leteaksjon..

    SvarSlett