Sportrening i Hålandskogen

Onsdag var vi på NRH-trening i Hålandskogen. Planen min var to spor, ett med litt lengde og et på knappe 100m med figurant i enden. De ble liggende ca 2 timer før vi gikk de.  Under er bildet av det første sporet... Rød er sporlegger og turkis er meg og Click. Skjønner ikke helt hvorfor siste del ble så  stor avstand til sporet, for dette var på en skogssti, som sporlegger sa hun hadde lagt på, men aldri godt å vite :) Det jeg er KJEMPEFORNØYD med er at vi hadde to ganger på og av sti, hvor det var tydelig at Click JOBBET aktivt for å følge sporet, ikke slik som før, hvor det har virket som om han bare har fulgt stien, uten å bruke nesen. Han fant en av to (tror jeg) gjenstander, pluss slutten som var en pipegris.

Spor 2 tok vi uten figurant i slutten, siden vinden hadde snudd litt, og Click var såpass PÅ at det gikk som en drøm. MYE nedfall og avkappede greiner, så for min del ble det 100m høye kneløft. Også dette ble et supert spor, hvor Click sjekket ut noe boss som noen hadde lagt igjen bak en stor stein, men direkte tilbake på eget spor og rett på pipegrisen etterpå. 

I forkant av sporene, trente vi litt meldingstrening. Jeg og Click ble med figurant ut på 50meter, figg ble stående igjen med Click, mens jeg gikk inn igjen til midtlinja. Da presenterte figg løsbittet, og Click hadde STOR fart inn igjen til meg. Før han fikk VIS-kommando, fikk han en leke som han tok med ut til figg og de lekte der ute. Dette gjorde vi tre ganger, og slik skal vi fortsette å gjøre i en periode fremover nå. Håpet og planen er da at vi skal få slutt på de ekstra sekundene han bruker ute hos figg før han returnerer med melding til meg. 

Opptur og vemod

Idag bar det avgårde til Dale igjen :-) Først en tur ned til stranden hvor vi hadde en kjempegod lekeøkt, kombinert med innkallingstrening. OG JEG FIKK FREM DET FØRSTE LEKEKNURRET HOS CLICK!!!!!!!!!! JIPPI :-)

Litt vemodig på slutten. Da var det første gang jeg gikk i det området jeg og Frost hadde våre siste turer sammen. Det ble så sterke inntrykk og store savn når jeg kom frem til den ene gressletten, at jeg måtte sette meg ned, la tårene renne og bare gi det noen minutter. Jeg så han så livlig for meg der han løp sammen med Kira og Twist, der han kom stormende mot meg, fra meg, overalt og bare ELSKET å løpe løs. Jeg blir slått i bakken hver gang slike minner kommer opp, og savnet etter gutten er utrolig sterkt fortsatt.

Nye muligheter...

Ja da var det på tide med nytt blogginnlegg. Det føltes veldig rart å skulle skrive her, uten å skrive om Frost, men slik er livet. Jeg savner han hver dag, og det er de minste ting som plutselig starter gråten igjen.
Nå har Click kommet i hus og fremover vil det være han som blir hovedpersonen her :-)

Frem til jeg er kommet ajour med dato og blogg, så blir det litt hoppende innlegg, men dere finner nok ut av det :-)

Click på vei hjem

Da var dagen endelig kommet.... jeg og Kristin pakket i bilen og dro nedover til Krsand fredag formiddag for å ta båten over til Hirtshals og Danmark. Vi hadde avtalt med Vibeke at vi skulle komme ned og hente Click (Vi'Ka Cadoo) lørdagen, så det ble en kjekk roadtrip på oss to tøttene :-)

 Båten forlater Kristiansand

 To av valpene og onkel Arthur møtte oss i døra :-)

Den første som kom og hilste på meg når vi kom inn døren hos Vibeke var Click, og han overøste meg med kyss og klem :-)  Kristin har lagt ut noen bilder på hennes blogg

 Click?? og mamma Cirkeline

 Mennesker er TOPPEN!!

 En sliten Click sovnet i armene på Kristin på veien tilbake til overnattingen. Etterhvert var det bare å flytte han ned i dørken hvor han sov videre. Noe han gjorde nesten hele veien hjem :)

 Click er klar til å få kveldsmaten sin....

 ....og etterpå sovnet han igjen

 Sukkerklumpen måtte foreviges av oss begge

Skjønnasen :-)