Hormoner eller syk???

Frost har vært veldig rar i det siste. Eller rar er kanskje ikke det rette ordet, heller ufokusert og lite utholdende mentalt. Fysisk er han den samme gamle, løper rundt og snuser når vi er på tur i skogen. Tar seg noen raptuser innimellom og ser ut til å NYTE livet. Vel hjemme legger han seg til å sove og slappe av slik han alltid har gjort.
MEN.... når vi går tur i bånd er han MANISK på å snuse, markere, snuse, slikke, snuse, markere osv. Inne når vi trener er han slått ut etter 5 minutters trening, eks 2 min jobb, 2 min pause, 2 min jobb, to min pause, 1 min jobb. Da sover han tungt i 3-4 timer, nesten som om han er i koma.
Slik har det egentlig vært siden vi kom tilbake fra juleferien. Han er jo ca 20 mnd nå, og godt og vel inni den siste puberteten (forhåpentligvis). Jeg håper virkelig det er dette som er bakgrunnen for oppførselen hans og han ikke er syk, men forrige uke var vi jo til dyrlegen med Frost for den årlige helsesjekken og alt så bra ut da. Vil jo tro hun hadde sagt noe om det skulle være noe.

Kan også være naboens tispe som har løpetid som gjør at han er helt i "apeland" for tiden. Hun kom løpende bort til Frost, stilte seg opp og brettet halen til sides :-( Men denne skal være over nå, så da håper jeg virkelig at Frost også vender tilbake til sitt vanlige jeg igjen. (Hvis det er det som er problemet da)

Frost har vært under kniven :-(

Mandag hadde vi time hos dyrlegen for den årlige helsesjekken til Frost, sjekke evt tannstein og ikke noe særlig mer....MEN jammen ble det litt ekstra. For det første så har Frost slitt med forhudsbetennelse mer eller mindre siden sommeren, prøvd en del kurer og diverse annet som ikke har funket, og i tillegg fikk Frost ett eller annet i nesen i jula, som gjorde han litt snørrete og snufsete. Skikkelig merkelig og ekkelt å se på når han fikk "anfall", han prøvde å trekke pusten gjennom nesa, men fikk ikke puste i det hele tatt. Tydelig at Frost også syntes det var ubehagelig for han søkte hver gang mot bena mine og ville bare stå der og kjenne trygghet. Kan tro det var vanskelig å ikke klappe på han da ja :-)

Så da ble det både antibiotikakur på gutten og et lite snitt i forhuden for å gjøre åpningen litt større og dermed hindre at noe blir liggende igjen i røret. Siden han skulle skjæres i, måtte han dopes ned og det er alltid like morsomt når han våkner opp... helt i ørska og uten kontroll på kropp og ben. De første timene etter vi kom hjem lå han bare og sov ut rusen, men etterhvert gikk lokalbedøvelsen ut og da var det på med kragen. Ikke noe særlig gøy når lisjekaren bestemte seg for å ta en tur ut innimellom. Da ble det halen mellom bena og desperate forsøk på å slikke seg.
Eneste gangen han klarte å slappe av gjennom hele kvelden var når jeg satt på gulvet sammen med han og han fikk ligge inntil meg, noe som er veldig spesielt siden han ikke liker kos vanligvis og fjerner seg i løpet av 1-2 minutter. Dette likte ikke gutten i det hele tatt, men er heldigvis på bedringens vei nå. Idag har han ikke hatt på seg krage, og var litt mer pigg når vi var ute og gikk en liten luftetur.

Sjuklingen som synes VELDIG synd på seg selv siden han må ligge med krage :-)