Kom akkurat inn fra luftetur med Frost nå og jammen gjorde gutten meg stolt ;-) Har slitt litt (VELDIG) med kontakten med Frost de siste par ukene, og egentlig hatt mest lyst til å gråte av hele greia. Jeg har belønnet når han har tatt kontakten, men frekvensen av kontakt fra hans side har vært minimal. Så da ble det så gøy i dag, når han var kanonflink. Nesten så han gikk fot store deler av turen og han gav god respons når han dro i båndet og jeg stoppet. Henvendte seg bak til meg nesten med en gang.
Som en del vet, så bor vi like ved et fotballanlegg, der det er full rulle fra morgen til kveld. Mange baller som triller og mange barn som løper hit og dit. På den ene banen var der lilleputtkamp og da benyttet jeg anledning til å trene både kontakt og ro. Satte oss litt på avstand, og fikk Frost til å legge seg. Han så litt rundt omkring, men hele tiden vendte han tilbake til meg og fikk dertil belønning;-)
Etter en stund kom det det to gutter syklende helt bort til oss for å hilse på. Frost ble jo litt nysgjerrig på de to som kom syklende, men ble likevel liggende. De fikk gi han pølse, klappe han og snakket litt, og hele tiden lå Frost og tok kontakt med meg. SÅÅÅÅÅÅÅÅÅ stolt av han og slike dager gir virkelig BOOST til videre trening.
Så bra! : )
SvarSlett