Da har vi vært på en liten sporøkt i kveldingen og den turen kunne vi bare latt være i utgangspunktet. Null fokus på sporet, skulle bare markere litt innover i skogen og tydeligvis få overvær på et dyr i skogen. Tok han med et stykke tilbake på sporet og satte han på 5 meter før vinkelen, men gutten var i APELAND så da måtte jeg gjøre det jeg absolutt ikke skal. Måtte bare avslutte med et totalt mislykket spor.
Det har vært på samme måte de tre siste gangene vi har gått spor, så jeg er jammen ikke sikker på hva jeg skal gjøre. Dagens spor lå i ca 30 minutter, i kjent terreng, mens det siste bra/supre sporet han gikk var i totalt ukjent terreng, hadde lagt ca 1,5 time og var MYE lengre..... Åååååååååååååhh (frustrert, for de som ikke skjønte det )
Merkelig at det kan gå så opp og ned... ene dagen er jeg i ekstase over at han har vært så flink, og neste dag er jeg sikker på at hodet er bare et tomt skall uten innhold i det hele tatt. Jada, jeg vet det er puberteten som gjør det, men frustrasjonen er like stor uansett.
Tenk positivt selv om det er vanskelig :) Helt korte spor som er ferske til han roer seg litt for det er sikkert bare en litt vanskelig periode om de er det en del av med unghunder. :) Jeg vet så godt hvordan det er og vet rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å oppmuntre deg for det er ikke noe som hjelper når ting er sånt. :) Men jeg kan låve deg at det kommer seg for dere er kanon flinke!
SvarSlett